Når eg skal oppsummere fem sesongar av You're the Worst, så er det eit poeng som eg landar på. Og det er at rølp og irrasjonalitet har kortvarig glede i seriesamanheng.

Første sesong av denne serien var dryg og dermed underhaldande, men når serien haldt fram slik viste han fort at eit langvarig besøk innom denne måten å bli overraska på er kjedeleg. Andre seriar som er av same type er Broad City og Workaholics.

Men i håp om at serien kunne utvikle seg til å bli noko betre. Og etter kvart ein tanke om at serien var nær ei avslutting som eg kunne nå fram til. Så blei det til at eg såg... read the rest.