Når de alliertes invasjon av Normandie utsettes pga dårlig vær, tenker løytnantene Winters og Nixon tilbake på E-kompaniets grunntrening, der den dominerende løytnanten Sobel gjorde seg upopulær blant mennene.

På D-dagen tvinges pilotene til å slippe fallskjermjegerne på måfå ut over Normandies landsbygd. Winters mister geværet, proviant og kompani, og når han finner sin enhet igjen, er han plutselig den som har kommandoen.

Menn fra E-kompaniet støter på menig Blithe, som de tar med i et angrep mot byen Carentan. Blithe innrømmer at han ikke var med å kjempe på D-dagen, men når tyskerne går til motangrep, klarer han endelig å manne seg opp.

Etter å ha ledet mennene i stridigheter som ender med at de skyter flyktende tyskere, forfremmes Winters og erstattes av Heyliger. Han blir skadet, og når Winters vender tilbake fra Frankrike, må han ta sitt uforberedte kompani til strid i Ardennes.

E-kompaniet kjemper mot fienden, kulden og sulten i de belgiske skogene utenfor Bastonge. De har ingen vinterklær og har dårlig med både mat og ammunisjon, men gleder seg over at tyskernes krav om kapitulasjon blir møtt med hån.

Det utmattede E-kompaniet skal frigjøre byen Foy fra tyskerne, men råker ut for både voldsomme granatangrep fra fienden og inkompetanse fra sin egen hærfører, løytnant Dike.

E-kompaniet er i Haguenau i Alsace, nær den tyske grensen og beordres til å sende en patrulje over elven for å ta fienden til fange. Oppdraget får både positive og negative konsekvenser.

E-kompaniet inntar endelig Tyskland, og støter på overraskende lite motstand. En patrulje oppdager en forlatt konsentrasjonsleir, og plutselig kommer det nyheter fra Berlin: Hitler er død.

E-kompaniet inntar Berchtesgaden og Hitlers ørnerede. Til tross for seieren i Europa, må de forberede seg på å bli sendt til Stillehavet for ytterligere strid, men før de kommer så langt, får de beskjed om at Japan har overgitt seg og krigen er slutt.