Denne filmen må ha gått inn eine auge og ut igjen det andre sist gong eg såg filmen, for her hugsar eg ingenting.

Eg var usikker på om eg hadde sett filmen det første kvarteret eg såg The Rules of Attraction på nytt, men fekk etter kvart ei sterk aning ved å ha observert visse personar i store nok dosar.

Filmen er artig dyster, med overdrive bruk av narkotika blant collegestudentar og temafestar som dressed to get screwed party blir det heile sett på spissen. Alt det absurde og dei ville karakterane gjer det underhaldande, men historia er heller rotete bygd opp.